Nike Damp Untouchable 2 Menns 824470111 Fotball Cleats 8 Oss

B005ABZ1R6
Nike Damp Untouchable 2 Menns 824470-111 Fotball Cleats 8 Oss
  • sko
  • karbonfiber såle
  • sterk karbon-fiber yttersåle fremdrifts plater med en injisert TPU-traksjonsmønster for eksplosiv virkning
  • Flywire kabler rundt midfoot områdene sikre støtte under laterale bevegelser
  • stud geometri med 4 hæl pigger tillater effektive dreie og frigjøringsbevegelser såvel som raske retningsendringer
  • lette syntetisk lær overdeler med nano-lasered kvart paneler levere støtte og komfort
Nike Damp Untouchable 2 Menns 824470-111 Fotball Cleats 8 Oss

Taterne i Norge og Sverige er den samme gruppen, og de samme slektene er representert på begge sider av grensen. Mens taterne bor spredt utover hele Sverige, har de norske taterslektene tradisjonelt hatt tilhold på Østlandet, i Trøndelag (hvor også Romanisel-Sinti folket har hovedområde) og deler av nordvestkysten. Langs kysten på Sørlandet og søndre del av Vestlandet fantes også andre reisende slekter, som tradisjonelt ikke ble betraktet som en del av romanifolket. I motsetning til taterne snakket de opprinnelig ikke romani , men språket , og hadde ikke taternes romanikultur. Av taterne ble disse kalt meltravere , og av forskeren Eilert Sundt ble de kalt skøyere eller skøyerfolk

I Norge er det trolig omkring 5000–10 000 mennesker med tater-identitet i dag, men om man skal ta med alle som er av taterslekt må tallet trolig tidobles. Romanisel-sinti gruppen teller ca.500-1000 på landsbasis og rom (sigøynerne) som bor i og nær Oslo ca. 4-500. I Sverige regner man med et antall på 15-20 000 resande-romer (romanisel/sinti).

Taterne selv hevder ofte å kunne gjenkjenne hverandre på utseendemessige trekk, klesstil, fremferd og andre særpreg.

Taterne har en rik kultur. De snakker også sitt eget språk med en god del romani, og i Norge brukes tillegg en særegen form for norsk med stort innslag av svensk og/eller trøndersk. Taterne følger tradisjonelt de samme skikker for sterkt familiesamhold som andre grupper (romanifolket og rom). Andre viktige verdier er sang og musikk, frihet, reiseliv og spontanitet ("å ta ting som de kommer").

Så dette er litt om tatere.

så kommer delen om mitt folkeslag kan min si.. må si at jeg er ikke akkuart kjempe stolt over det men men.. Sigøynere.

Sigøynere er en betegnelse på historisk omvandrende folk i Europa , som trolig stammer fra det nordlige India . Betegnelsen «sigøyner» er imidlertid unøyaktig og tillagt dem av andre europeiske folkeslag: i virkeligheten tilhører folkegruppen ulike språklige kulturer hvorav den største er Roma ; andre grupper er Sinti , Kaale , m.fl. De fleste sigøynere snakker en form for romane's (i Norge: Romani Rakripa ) , et språk som er i tett slekt med moderne indoeuropeiske språk som er i bruk i India. I Norge har romanifolket ofte gått under betegnelsen "tatere" .

Fitflop Shimmy Semsket Lysbilde Inky Grønn
10 Share

Alle likemannskontakter er pålagt taushetsplikt! Minstekravet for å være likemann i EDS-foreningen er at man skal være medlem av foreningen, være over 18 år og ha undertegnet foreningens taushetsløfte.

EDS-foreningens vedtekter om likemannsarbeide. I EDS-foreningen er likemannsarbeidet organisert i et likemannsutvalg som har hovedansvaret for dette arbeidet. I EDSvedtektene §7.7 er likemannsarbeidet definert på følgende måte: Hovedstyret er ansvarlig for å opprette et Likemannsutvalg som skal bidra til å legge forholdene til rette for likemannsarbeid i fylkeslagene. Likemannutvalget består av en representant fra hovedstyret og fylkeslagledere/kontaktperson. Utvalget skal jobbe etter mandat gitt av styret og skal selv administrere likemannsarbeidet på lokalt plan. Utvalget skal også ta initiativ til likemannssamlinger og likemannskurs. Likemannsutvalget er pålagt å redegjøre for sin virksomhet til styret, som på sin side innlemmer disse redegjørelsene som en del av sin årsrapport til årsmøtet.

Likemannsarbeid hva er det? Den offisielle definisjon på likemannsarbeid er som følger: ”En organisert samhandling mellom personer som opplever å være i ”samme båt”, og hvor selve samhandlingen har som mål å være til hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.” Likemannsarbeid er kontakt mellom to medlemmer hvor den ene har lenger erfaring med å ha diagnosen enn den andre. Likemannsarbeid er ment å være en støtte og hjelp for andre i samme situasjon, basert på egen erfaring. Likemannsarbeid er evnen til å vise omsorg og omtanke. Likemannsarbeid er å ha evnen til å lytte mer enn å snakke. Likemannsarbeid er å forklare at brukeren og likemannen er i samme situasjon. Likemannsarbeid er en oppgave uten fasitsvar. Likemannsarbeid er å være der når et medlem har det vanskelig. Likemannsarbeid er å tilrettelegge likemannsaktiviteter sentralt og lokalt. Likemannsarbeid er å starte kurs som kan lære medlemmene å få et bedre liv. Likemannsarbeid er å starte opp grupper som kan gi hverandre f.eks bedre selvbilde. Likemannsarbeid er en hjelp i det daglige og som likemannen selv har prøvd ut. Likemannsarbeid er å kunne sette grenser også for seg selv i pressede situasjoner. Likemannsarbeid er ikke en erstatning for profesjonelle som tar seg av den legende og behandlende siden av brukeren. Likemannsarbeid er å stille spørsmål slik at brukeren selv finner svarene. En lang rekke med er, skal, og ikke, likevel en lang rekke med viktige punkter i dette å drive likemannsarbeid.

Målsetting med likemannsarbeid i foreningen. Målsetting med likemannsarbeid i foreningen er først og fremst å være der for hvert enkelt medlem. Det at vedkommende føler tilhørighet i et fellesskap. Slippe å måtte forklare hva som er i veien og hva EDS-diagnose er. Å forstå at man ikke er alene med EDS men se at andre har det på akkurat samme måte, gir en befriende følelse av samhørighet. Medlemmene skal få økt kunnskap om sin egen diagnose eller pårørende om sin situasjon. Medlemmet skal føle seg velkommen blant andre og få økt kunnskap om sine muligheter både i hjemmet og mot det offentlige apparatet. Nydiagnostiserte skal også bli møtt med velvilje og forståelse. Disse er spesielt ute etter informasjon, forklaringer og aktivt likemannsarbeid om hva det vil si å ha denne diagnosen. Likemannsarbeidet i foreningen skal ikke være en videreføring av legers eller andre behandleres profesjon.

Hva kreves av en likemann i EDS-foreningen. Det som kreves av en likemann i EDS-foreningen, skiller seg ikke spesielt ut fra likemenn andre organisasjoner. En likemann skal selv ha en EDS-diagnose eller være pårørende og ha godtatt og gjennomarbeidet sin situasjon og krise. En likemann skal stille på samme nivå som medlemmet. En likemann skal kunne lytte og forstå. En likemann skal bruke sunn fornuft og egne erfaringer. En likemann skal vise omsorg. En likemann skal gi korrekte opplysninger. En likemann skal gi håp. En likemann skal ta utgangspunkt i at vi er er, likesinnede, likestilte, i samme situasjon. En likemann skal kunne stille spørsmål så en samtale kommer i gang igjen om den går i stå. En likemann skal kunne stille spørsmål så brukeren selv finner og forstår svarene. En likemann skal kunne gi hjelp til å tilpasse seg en ny livssituasjon, mestre livet. En likemann kan gjerne ha et felt hvor han har mer kunnskap enn andre. En likemann skal ikke ha store uløste personlige problemer. En likemann skal ikke gi råd om behandling eller medisinering. En likemann skal kunne sette grenser for eget likemannsarbeid. En likemann skal være idérik og kunne sette i gang aktiviteter. En likemann skal kunne arbeide sammen med lokal- og regionslag og planlegge aktiviteter.

Begrepet likemannsarbeid “Ei samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, det vil si samme livssituasjon, og hvor selve samhandlinga har som mål å være ei hjelp, støtte eller veileder partene i mellom” Likemannsarbeid foregår mellom mennesker som opplever å være i samme livssituasjon. Det er en sentral idé at likemannsrelasjonen skal være basert på et likeverdig forhold partene i mellom. Den profesjonelle hjelpen derimot , lar vi profesjonelle utføre i form av sin utdanningsbakgrunn og formelle trening i yrkeslivet. Likemannens kompetanse er hverdaglivets kompetanse, ut fra egenerfaring med sykdom og funksjonshemning og den allmenne livserfaring vedkommende har. Likemannen har altså ingen myndighet til å treffe besluttninger som angår brukeren. Likemannsarbeide skal være til hjelp, støtte og veiledning. Tanken er at den som har en bearbeidet erfaring har noe å gi andre. Det vil si at den som har levd med utfordringene en diagnose innebærer, har en uformell og hverdagslig kompetanse som andre kan dra nytte av i deres egen prosess. Det er en forutsetning at den som skal være likemann har fått en viss følesmessig avstand til egne opplevelser.

Det kan være brukeren selv eller deres pårørende, som nyttiggjør seg likemannsarbeidet. Kjernen i likemannsarbeidet er kanskje nettopp samtalen om de følelsmessige sidene ved det å leve med en diagnose eller kronisk sykdom. I tillegg har likemannsarbeidet en viktig praktisk støttefunksjon for brukeren, gjennom å bidra til bedre tilgjengelighet til de mange og vanligvis uoversiktlige hjelpe- og støtteordningene som finnes. Gjennom likemannsarbeidet kan brukeren få hjelp og støtte til å finne fram i systemet, treffe de riktige saksbehandlerne eller bli klar over hvilke valgmuligheter bruker og pårørende har. Mange brukere og pårørende opplever det anstrengende å måtte forholde seg til et komplisert, oppspplittet eller byråkratisk tjenestetilbud. Likemannen kan støtte brukeren gjennom å være samtalepartner i denne prosessen.

Sakset fra EDS-foreningens "Veileder for likemenn" 2007

John R. Johnsgård

Krav til en likemann!
Merrell Kvinners Shiloh Topp Støvel Eik
Detaljer fra Østfoldbunaden Løkendrakten. Foto: Østfold Bygdekvinnelag.
Festdrakt: Hvilken skal du velge? Få gode bunadsråd fra Liv Ragni Skinnes Kjos, leder av bunadsnemnda i Østfold Bygdekvinnelag.
Forfatter:
Helle Cecilie Berger
03.05.2018
bunad

Bunad er populært! Med bunad i skapet har du alltid noe å ha på deg i barnedåper, konfirmasjoner, bryllup og andre begivenheter - og ikke minst på 17. mai. Forhandlere og bunadsyere står virkelig på for å effektuere alle bestillingene. Slik har det vært i flere år nå. Og det ser ikke ut til at den store interessen for bunader skal avta med det første. Kanskje du planlegger å anskaffe bunad? Da er det flere ting du bør tenke på - og ikke -minst ta stilling til.

De fleste velger bunad ut fra bosted og/eller familietilknytning.Noen er mer opptatt av å skaffe seg den bunaden de synes er finest – uten at det betyr så mye hvor den kommer fra.Bruktid på å gjøre det rette valget.Bunaden skal jo helst kunne følge deg hele livet.

For mange er bunaden identitetsskapende.Den forteller noe om tilknytning,familiært og geografisk,og den sier noe om tradisjoner.Mange vil gjerne kjenne til historien bak bunaden sin.Slik informasjon kan du finne i bunadbøker, på hjemmesider, hos organisasjoner med bunadvirksomhet, forhandlere og ikke minst hos Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt.

Bunader «godkjennes» ikke. Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt deler bunadene inn i fem kategorier basert på bakgrunn:Noen bunader er fritt komponerte, noen er laget på grunnlag av mer eller mindre tilfeldige funn av gamle draktplagg, mens andre bunader er systematisk rekonstruert med grunnlag i bevarte, gamle plagg av samme drakttype, fra samme område og samme tidsepoke.Dessuten har noen bunader bakgrunn i ei folkedrakt som er gått ut av bruk og noen bunader representerer siste ledd i en folkedraktutvikling.

De fleste bunader kan fås i flere varianter og det er ofte valgmuligheter når det gjelder utstyr.

Ordet folkedrakt brukes om tradisjonsbundne drakter som folk rundt i bygdene brukte i det førindustrielle Norge.Ordet bunad brukes om fest- og høytidsdrakter med opprinnelse i folkedraktene.Våre norske fest- og høytidsdrakter er altså bunader.

Landet rundt er det mange bunadforhandlere.Flere steder opplever vi stor konkurranse om kundene.Det kan være fornuftig å undersøke litt før du bestemmer hvor du skal handle.Let fram bunadens opprinnelse.Ofte vil du kunne finne ut hvem som utarbeidet den og hvem som forhandler denne.Vær klar over at ikke alle bunadforhandlere er tro mot originalen!Noen skaffer seg mønster og lager sin egen variant.

Fram til tusenårsskiftet er de aller fleste norske bunadene produsert innenlands. Men desiste årene har det dukket opp forhandlere som produserer bunader i Asia og Øst-Europa.Her er lønningene (og levestandarden) lavere enn i Norge. Disse bunadene selges selvsagtrimeligere enn de norskproduserte.Vi er mange som mener at norske bunader skal produseres i Norge.

Mange ser med stor bekymring på økende produksjon av norske bunader i utlandet.Dette kan tappe landet for viktig bunadkompetanse.Norske bunadtilvirkere kan rett og slett bli utkonkurrert.Det kan også bli mer komplisert å få endret og reparert bunader.I verste fall må de sendes til utlandet for dette.

Håndverksfagene er så å si borte fra grunnskolen.Viktig kompetanse blir ikke videreført til nye generasjoner.Få velger å spesialisere seg i tekstilfag.Det er vanskelig å skaffe læreplasser.Dette får også betydning for produksjon av norske bunader.Bunadsyerne blir stadig eldre, mens rekrutteringen mange steder er vanskelig.I tillegg har mange bunader spesialiteter som må læres grundig – håndbåren kunnskap som ikke står i lærebøkene.

For å ivareta norsk bunadproduksjon i framtida må det satses på rekruttering, informasjon, videreføring av tradisjoner, bevisstgjøring av bunadbrukere, bunadkjøpere og bunadprodusenter.Ikke minst må folk akseptere at en bunadtilvirker skal ha en anstendig lønn,og en pensjonsgivende inntekt.

Anskaffelse av bunad må ses på som en investering.Bunad er et fest- og høytidsplagg,et stasplagg som kan brukes til mer og mindre høytidelige anledninger gjennom livet. Det kan være viktigere å vektlegge kvalitet, personlig tilpasning og mulighet for endringer fram for pris.

Bunaden må tilpasses brukeren.Den skal «sitte godt».Og det skal være mulighet for utvidelser.Mange er unge når bunaden anskaffes.De fleste endrer litt fasong opp gjennom årene.

Det enkleste er å bestille bunaden fiks ferdig med tilbehør,men det går også fint å komplettere bunaden etter hvert.Og det er fortsatt mange som syr deler av,eller hele,bunaden selv.Bunadkurs arrangeres flere steder.Dessuten er det flere av forhandlerne som veileder kundene sine.

Innerst i klesskap og på flere loft henger mange bunader som er gått ut av bruk.Kanskje noen i familien din har en gammel bunad som fortsatt kan brukes?Se på muligheter for omsøm og/eller anskaffelse av nye draktdeler.Dette er en fin måte å skaffe seg bunad på, samtidig som du viderefører gode tradisjoner.

Liv Ragni Skinnes Kjos

Leder av Bunadnemnda i Østfold Bygdekvinnelag

Det kan være fornuftig å ta stilling til noe av dette før du tar endelig beslutning om anskaffelse av bunad.

OM ALUTEC
KONTAKT OSS

ALUTEC ASIndustrivegen 43, 5210 OS. Org.nr.: 941935400 MVAForetaksregisteret

Hovedkontor

ALUTEC AS Industrivegen 43, 5210 OS Tlf. 56 30 41 00 E-post: Adidas Stan Smith Nbhd Supcol / Chalk2 / Espres

Avdeling Kristiansand

ALUTEC AS Mjåvannsvegen 239, 4628 Kristiansand Tlf. 48 01 00 37 E-post: [email protected]